De siste dagene så har jeg lest ferdig tre bøker. Ja, jeg leser ganske raskt, men ikke så raskt at jeg har lest tre bøker på to dager. Greia er at jeg liker å lese mange bøker samtidig. Eller, ikke nødvendigvis liker, men jeg gjør det fordi jeg aldri klarer å bestemme meg. Den ene boken har jeg holdt på med i to måneder (som er utrolig lenge for å være meg) rett og slett fordi den var så fin at jeg ville holde på den lengst mulig. De to andre var av forfattere jeg har lest fra før og som jeg visste jeg kom til å like. Kosebøker. Whoho, nerd i sikte?
Tittelen betyr å nå den alderen der man forstår. The Age of Reason heter boka på engelsk. Filosofen Sartre, som står bak eksistensialisme-tenkningen, forteller her om Mathieu, en trettifire år gammel lektor i Paris. Mathieu har en kjæreste, Marcelle, hvis værelse er som en rosa konkylie, innestengt og med lukt av elskov. Han tilbringer annenhver dag hos henne, uten større forpliktelser.
Året er 1938, den spanske borgerkrigen engasjerer mange i hans omgangskrets, men Matieu finner at han ikke gjør det samme. Han har aldri gått helt opp i kjærligheten, aldri følt sterk glede, aldri vært virkelig ulykkelig og føler at han mangler kraft. Mathieu er forelsket i en tidligere elev, Ivich, men føler ikke begjær ovenfor henne. De to har et platonisk, men dramatisk forhold, og samtidig blir Marcelle gravid. Mathieu gjør det han kan for å finne penger til en ordentlig abort så Marcelle skal slippe å dra til en "gammel kone" som utfører aborter med strikkepinner.
Til slutt stryker Ivich på eksamen og må flytte hjem til sine foreldre, Marcelle gifter seg med en annen elsker som lover å gjøre henne ærbar så lenge hun ikke røper at han er en pederast og uten videre står Mathieu igjen alene. Eksistensialisme på høyt plan.
Det hører også med at Jean-Paul Sartre fikk Nobelprisen i litteratur i 1964, men avslo.
Franny and Zooey består av to kortere historier som ble publisert med to års mellomrom. Det merkes ikke med mindre man vet det, da de omhandler samme personer, samme hendelse og samme tema.
Franny er en veldig intelligent ung jente fra New York som på et helgebesøk med kjæresten sin begynner å oppføre seg veldig rart. Hun plukker på alt han sier, synes mennesker er ekle og egosentriske, snakker om hvordan ting mangler mening og besvimer til slutt. Hun bærer med seg en bok, "The Way of the Pilgrim", som handler om en russisk pilgrim som har funnet en teknikk for å be uendelig.
Hjemme i New York et par dager senere møter vi Zooey, storebroren til Franny, og får gjennom hans samtaler med lillesøstera og moren deres, innsikt i hva denne boka handler om, refleksjoner rundt religion og vitenskap, samt refleksjoner rundt det å være for intelligent.
Jeg synes denne boka er kjempefin, men anbefaler uansett å lese The Catcher in the Rye av samme forfatter først. J.D.Salinger er en utrolig interessant forfatter, og det personlige livet hans kommer veldig tydelig gjennom i det han skriver.
Jeg er veldig glad i Márquez og hans skrivestil, realismo mágico, eller magisk realisme om du vil. Vinner av Nobelprisen i litteratur? Åjada.
Denne boken handler om den dagen Santiago Nasar blir drept. Fantastiske beskrivelser av en liten landsby der alle kjenner hverandre, alle blir omtalt ved fullt navn, bryllupsfestene varer tre dager til ende og hele landsbyen er invitert.
De to brødrene Pablo Vicario og Pedro Vicario skal ta livet av Santiago Nasar for å ha tatt æren til søsteren deres, Ángela Vicario. Det er hennes bryllupsfest som blir beskrevet, men hun blir sendt tilbake til hjemmet sitt i løpet av bryllupsnatten av sin ferske ektemann Bayardo San Román, hun er nemlig ikke jomfru.
Hele landsbyen vet om drapsplanene, presten inkludert, men tilfeldigheter gjør at Santiago Nasar ikke får vite det selv. Det åpner for de store spørsmålene i fortellingen; hvordan er det mulig at en hel landsby kan vite om drapsplanene, og likevel klarer ingen gjøre noe med det? Og hvem var det egentlig som tok æren til Àngela Vicario? Det var nemlig ikke Santiago Nasar..
Fantastisk fortelling av en fantastisk forfatter.
Etter å ha blitt ferdig med tre fantastiske bøker på en gang, er jeg nå i gang med en ny bok av John Fante, my man, The Brotherhood of the Grape. Er veldig glad i John Fante, men har ikke lest noe av ham på over ett år nå, sist jeg leste mye av han gikk jeg nemlig rett inn i Charles Bukowski-boblen etterpå. Jaja, artig er det læll!
Nerd? Jeg? Nei, det har vi ikke sett..
