I've seen the future brother: it is murder.

Da var det sommerferie gitt! Har vært mye som har skjedd siste uka, men nå ligger det an til å bli rolig en periode. Forrige helg var det avslutningsfest med skolen, det var gøy. De hjerteforma solbrillene fikk kjørt seg, det fikk tequilaen og. Artig. Lørdagen gikk med på å bevege seg saktest mulig i frykt for at hele meg skulle ramle fra hverandre, så lærte Anja meg å brette lommebøker av melkekartonger. Noen som vil ha? Bare si fra. I'm the master.Søndagen kom fylleangsten som ei kule, litt seint men tro meg, den kom. Mandag kom vi opp opp i eksamen, stressa minimalt, drakk utepils å kosa vors. På onsdag var det eksamen og plutselig var det ferie. Da kom mamma og Alvhild til byen og vi var på teateret og så Karius og Baktus (er det et godt tegn når jeg ler mer enn barna?) vi var på kino som de eneste i salen og vi har spist is. Mye is. Og milkshake på Pair-a-dice. sitat Alvhild 5 år: "Martha, de ser ikkje ut som Grease i de heile tatt! "

Ellers så er jeg begynt å gire meg opp til Liverpool i juli. Det blir så utrolig bra, om det er noen som har forslag til kule ting å gjøre, så er det bare å si fra. Det eneste vi har bestemt oss for er å se mest mulig innsiden på brune puber. Men for all del, vi er åpne for forslag.

Det som er litt kjipt, og som jeg prøver å ikke tenke på, er at mens jeg befinner meg fire dager i utlandet (de eneste fire dagene jeg er borte) bestemmer Leonard Cohen seg for å komme til sunnmøre. Moldejazzen i år har mange godbiter type Cohen, Marianne Faithfull, Jamie Cullum, Jarle Bernhoft og Kristin Asbjørnsen. Liverpool har mye å leve opp til for å slå dette, men det hjelper jo på at Ringo bor der. Dessuten så er det sikkert minst like bra å se Leonard på youtube? Minst. Natural Born Killers hjelper også.

Leonard Cohen - The Future fra sluttsekvensen på Natural Born Killers(som selvfølgelig er verdens beste film)



Min favoritt: Leonard Cohen - Chelsea Hotel #2 (digger at videoen er teksta på nederlandsk)


Denne sangen skrev han om Janis Joplin. Jeg griner litt invendig hver gang jeg hører den.

I remember you well in the Chelsea Hotel
You were famous, your heart was a legend
You told me again you preferred handsome men
but for me you would make an exception
And clenching your fist for the ones like us
who are oppressed by the figures of beauty
You fixed yourself you said "Well never mind
We are ugly but we have the music"

But then you got away, didn't you babe?