Jeg hadde fri fra søndag til tirsdag, så Caroline og jeg bestemte oss for å dra på hytta. Pakka sekken på søndag, etter fem timers søvn, og sykla innover til hytta. Dro på kaffebesøk til Ole Per og Judith og ble kjørt opp fjellvegen. Helt okei. Kom frem på hytta, grilla og kosa oss.
Mandagen sov vi til langt utpå dagen, stod opp, var treige, og bestemte oss for å bestige Storebøra 785 moh. Rusla i vei, kom frem til fjellsida, ombestemte oss nesten og gikk etterhvert løs på klatringa. Vi klatra og krøyp i en halvtime, trodde vi var kommet på toppen, men idet jeg kikker over kanten innser jeg at det er et stup og ikke den o' så etterlengta toppen. Kom oss etterhvert opp fra baksida av fjellet der vi oppdaga at på andre siden var det oppmerka turløype og bare en slakk bakke opp. Jaja, da vet vi det til neste gang. Brukte fire timer til sammen, som visstnok er sprekt, i følge hyppige turgåere. Jadda. Vi ruler.
Utsikta var fin, men vi gikk videre. Tilbake på hytta, venta til verste skjelvinga i knærne gikk over og begynte på turen hjem. Tre kilometer nedoverbakke la vi bak oss nedover fjellveien, og satte oss etterhvert på syklene og traska oss tilbake til ferjekaia. Smakte kaffien godt på ferja? Ja, det gjorde den. Har jeg fortsatt gangsperre i legger, hofter og rumpe? Ja, det har jeg. Alt i alt: en vellykka tur. Jeg har tross alt vært på Storebøra.
Alvhild har fått dobbelt sett med tenner i underkjeven. Artig.
Mandagen sov vi til langt utpå dagen, stod opp, var treige, og bestemte oss for å bestige Storebøra 785 moh. Rusla i vei, kom frem til fjellsida, ombestemte oss nesten og gikk etterhvert løs på klatringa. Vi klatra og krøyp i en halvtime, trodde vi var kommet på toppen, men idet jeg kikker over kanten innser jeg at det er et stup og ikke den o' så etterlengta toppen. Kom oss etterhvert opp fra baksida av fjellet der vi oppdaga at på andre siden var det oppmerka turløype og bare en slakk bakke opp. Jaja, da vet vi det til neste gang. Brukte fire timer til sammen, som visstnok er sprekt, i følge hyppige turgåere. Jadda. Vi ruler.
Utsikta var fin, men vi gikk videre. Tilbake på hytta, venta til verste skjelvinga i knærne gikk over og begynte på turen hjem. Tre kilometer nedoverbakke la vi bak oss nedover fjellveien, og satte oss etterhvert på syklene og traska oss tilbake til ferjekaia. Smakte kaffien godt på ferja? Ja, det gjorde den. Har jeg fortsatt gangsperre i legger, hofter og rumpe? Ja, det har jeg. Alt i alt: en vellykka tur. Jeg har tross alt vært på Storebøra.
Alvhild har fått dobbelt sett med tenner i underkjeven. Artig.
1 kommentar:
Hvor kommer all denne fjellturenergien fra? Gjemmer du den bare når du er i byen? Fine bilder. Det av peisen og teppet minte meg på bestemors hus. Nostalgisk.
Legg inn en kommentar