Nord for moralsirkelen

Jeg har begynt med noe nytt! Siden jeg har lite tid, og Tony som har nettopp flytta alene til Bodø har plenty tid så har jeg ansatt ham som gjesteblogger. Eller, det vil si, han har masa jævlig lenge og nå først ga jeg etter, men takk for jobben! Nei, fra spøk til revolver, Tony har flytta til Bodø, helt aleine. Og jeg synes synd på ham. Her er da noe som ligner litt på et reisebrev fra den vakre nordlandsbyen og vakre Tony. Enjoy!

"Livet nord for moralsirkelen (del 1)

Godkveld godtfolk! Har fått den æren å gjesteblogge på min kjære venninnes radiofjes. Tenkte folk ville vite litt om livet mitt i min nye og ukjente by, Bodø. So her kommer en rask presentasjon fra den første helgen i hva jeg vil kalle ”the new sin city”.

”Jeg” landet flyet torsdag ettermiddag etter et lenger stopp i bartebyen. Turen i seg selv var ikke så mye å prate om, innsjekkingen derimot: det burde stå med store bokstaver at det faktisk koster 50!! Kr kiloen i overlast. Det kunne de informert om før jeg stod der med 50 kg overlast…. Ja dere tok matten regner jeg med, 2500 kr ekstra i flybillett kom ikke på tale så min kjære sjåfør og ekssamboer Tatjana måtte dra med seg en hel del kilo hjemover.

Så var jeg da kommet til Bodø-lufthavn med altfor lite bagasje og ingen venner. Det må jeg få si først som sist, Fadderordningen er en genial ting. Ikke før jeg hadde hentet mine egendeler så sto ei hyggelig jente foran meg og ropte ”velkommen til Bodø” med en bodødialekt som kan få de mest forlatte til å rykke på smilebåndet.

Vi kjørte til mitt nye hjem for de neste to årene, en boligblokk med plass til 26 ville og villige studenter (skål for den du). Om det ikke var nok så er det to identiske blokker ved siden av som rommer 52 studenter til. Dette kan ikke love bra. Min kjære fadder geleidet meg til fjerde etasje, eller penthousen som jeg kommer til å kalle det fra nå av. Det første som møtte meg når jeg låste opp døren var ei russisk jente i nattøy… kan livet bli bedre? Jepp, det kan det som dere skal få vite litt senere. Først er det en del andre ting jeg gjerne vil dele med alle som måtte finne på å lese dette.

Som jeg har nevnt nå opptil flere ganger, så hadde jeg ikke med så mye bagasje at det gjorde noe. Dette førte da med seg store innkjøp. Her snakker vi om alt fra dopapir til dreiebenk… eller i mitt tilfelle en 42” TV også kalt barnet mitt. Jeg kunne jo ikke kjøpe noe mindre? Heller ikke dette skulle gå for seg på normalt vis. For det første måtte jeg betale for barnet mitt. 6500 kan svi litt på pungen, men hva gjør vi ikke for barna våre. Deretter måtte jeg få faenskapet med meg hjem og det sier jeg dere, det er enklere å få med seg damer hjem enn det svinet av en tv… jeg mener barnet mitt. Det viser seg at elkjøp ikke driver med levering på fredager så han tipset meg om heller å ringe en taxi, for da kunne jo han kjøre meg i samme slengen…. Genialt. Da taxien kom viste det seg at den var for liten, jaja da får vi prøve med en maxitaxi. Vi gjøre en lang historie kort. En halv time senere og 6850 kroner fattigere (taxiregningen kom på intet mindre enn 350 kroner), satt jeg på rommet mitt og beundret utsikten av mitt gedigne barn da vinduet mitt er gjemt bak 42” med underholdning.

.Kurt Cobain på ny TV

Endelig var lørdagen kommet. Av alle tilfeldigheter i verden hadde jeg bursdag på denne flotte regnfulle dagen. Dette måtte jo selvsagt gå for seg på villest mulig vis. Eneste problemet var at jeg ikke hadde noen å alkoholisere meg med. Det må sies, når Tonyen virkelig vil så får han det faktisk til. Min russiske samboer var mer enn villig til å guide meg rundt i byen for så å vise meg alle de flotte skjenkestedene Bodø har å by på. Som om ikke det var nok med en vodkatørst russer så møtte vi en utrolig søt fransk jente som ville hive seg med. Dere leser sikkert problemene før jeg rekker å skrive om dem. Se for dere skuet. En russisk guide, en søt røvinselsker og ett bursdagsbarn som ble døpt i øl. Uten å gå i detalj så varte byturen vel og lenge.

Meg og min franske venninne. Merci.

Før vi startet pub-til-pub-runden advarte jeg mitt følge at når jeg startet på det som skal forestille å danse, var det påtide og traske seg hjem. Klokken 01.35 befant vi oss alle tre på gulvet med en ring av folk rundt oss som alle var vitne til århundrets flaueste danseøyeblikk (takk for den). Dette med å stenge utesteder tidlig er dårlig nytt for tre drikkeglade sjeler. Med andre ord fortsatte festen på mitt rom men det er en helt annen historie

Håper dere i det minste fant gjestebloggen min litt underholdene og at dette kan bli starten på mange nye historier i nær og fjern framtid.

Hele Norges nye bodøværing:
Tony Våge"

And that's it for now from our friend in the north. Takk for nå og velkommen tilbake!