Ignorance is bliss, my friend..

Jeg har ikke blogga på lenge. Men det er greit, for her kommer et utrolig langt innlegg. Siste bildet jeg tok hjemme (ikke symbolsk altså) men min mor holdt på å lage syltetøy og lignende:

Ser litt makabert ut, I like it!

Siden sist har jeg gjort masse rart, jeg har vært på Øya, på Pstereo, begynt på skole igjen, Fått lønn, brukt opp lønna, drukket masse kaffe og øl med masse fine folk og bare nytt det å være tilbake i Trondheim. Jeg trives!

Jeg har brukt lønna mi på en ny, blank, tynn, skinnende kjærlighet.

Det som er kjipt med å ha ny pc er at jeg ikke skjønner noenting eller finner igjen noenting. Så derfor har det skjedd lite på denne fronten i det siste.

Jeg har også bestemt meg for å ikke ta buss mer enn akkurat nødvendig, så i stedet for å bruke sjitmasse penger på busskort kjøpte jeg denne herligheten. VAKKER! Den heter Agnes. Tror jeg.


The bottom line er at jeg trives. Jeg trives også strålende masse på skolen, for der har jeg bare fag jeg liker, interesserer meg for og har lyst å kunne mer om. (luksusvare) Jeg nevner: Engelskspråklig litteratur og kultur, Politikk og menneskerettigheter, Spansk, Religion og Nyere Historie. Så siste uka har vi sett Romeo&Juliet på originalspråket på teater, hatt spørrerunde med politikerne som står i Nordre, diskutert liv og død og sånn, den industrielle revolusjon og fastslått at jeg er dritgod i spansk. Nesten da.
Og jeg har bare én ting å si til den FrP-politikeren jeg snakka med i 20 minutt: Ignorance is bliss, my friend.

På Øyafestivalen var det masse bra band, kunne skrevet veldig mye, men det gjør jeg ikke. Jeg skriver bare dette: DIRTY PROJECTORS med Bitte Orca. Kjøp den/Spotify den/last den ned/whatever/men hør på den! Den ser liksom sånn ut:


Og nå kommer vi til the good stuff: Jeg har lest! Jippi, tenker dere nå, nå kommer det! Og ja, det gjør det. Jeg har igjen lest Johan Harstad, har tidligere skrevet om Buzz Aldrin-boka her, og nå kommer en annen:

Hässelby av Johan Harstad
En fantastisk deprimerende bok om Albert Åberg som voksen, og verdens undergang. På coveret står det så mye som:"Demonteringen har begynt". Og det har den så virkelig. Den er skummel uten å være skremmende. Lystig uten å være morsom. Fantastisk.
Favorittutdrag, og kanskje det som beskriver pappaen til Albert Åberg best:

"Om jeg har det bra? Hvem er det som har det bra i våre dager? Se deg rundt, Albert. Ingen har det bra her lenger. Det er visst ikke meningen at vi skal ha det bra i dag. (...) Vi lever i middelmådighetens tid nå. Det er ingen som har det bra, det er ingen som har det dårlig. Alle bare har det. Det er det som er så trist."

Og et annet, som beskriver Albert Åberg og som ga meg et lite angstfyllt stikk:

"Mens jeg gikk nedover til stranden tenkte jeg på en artikkel jeg hadde lest noen måneder tidligere, noe om den sosiale geografien eller hva de kalte det og statistikken som tilsa at ethvert menneske i gjennomsnitt døde innenfor en radius av tjueto kilometer fra det stedet det ble født. Du kunne leve livet ditt slik du ønsket, reise så mye du orket, besøke fjerne land og lære alt om ukjente kulturer, undersøke om vannet i baderomsvasken i Sør-Afrika rant ut virvlende motsatt vei av vannet nord for ekvator, du kunne drømme om en kone eller mann fra et annet land, drømme om å unnslippe og bli en helt annen for alltid, men det ville sannsynligvis ikke fungere, du ville av grunner ingen helt forsto ende opp mer eller mindre hvor du startet. Du kunne altså løpe. Men du kunne ikke gjemme deg."
Karakter: dritbra.

Nå gir jeg meg, skal komme sterkere og hyppigere tilbake! Har du stemt forresten? Anbefaler alle valgsiden til Nrk, den er kjempebra! Ideologier for dummies, helt grei partitest, Nrk sjekker påstander osv. Sjekk ut!

Sayonara godtfolk!