"Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Fasten ble innledet askeonsdag som er onsdagen syv uker før påskedag.

Senere ble søndagen fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn.

Flere hedenske skikker ble inkludert i fastelavnsfeiringen. Disse skikkene henspiller på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål, og å spenne nakne jomfruer foran plogen."