Noen ganger glemmer jeg ting. Slik som nå: jeg har glemt Madrugada. Jeg har glemt hvordan Siverts vokal får det til å krible i buksa og i hjertet og hvordan tekstene aldri slutter å imponere meg. Jeg har glemt hvordan det føles å gå gjennom byen i regnet med Stories From The Streets på øret og hvordan en konsert med Madrugada kan være det nærmeste man kommer himmelen, akkurat der og da. Jeg har glemt hvordan det er å danse salsa til Running Out Of Time og hvordan det høres ut når et helt nachspill spiller munnspill til Blue. Alt dette har jeg glemt. Og når jeg husker det igjen, så er det godt. Veldig godt.
Dette er en live-innspilling med tacky youtube-video til. Altså Radiofjes-heaven. Les hele teksten og gråt gjerne en skvett når du hører gitaren, slik som jeg gjør.
All I see is my newfound friend
And all the things she grants me
Freedom is not among those things
And freedom is by no means free
Well, this is where it all begins
Begins to stretch and part
If we were to be changing things
I wouldn't know where to start
I just want to sail away
From it all
Freedom is impossible
This I know
I can't find it in no bedroom
Or wherever it is I run and hide
And I never did find it
By anyone's side
Well this is where it all begins
The night pulled tight around me
Now that I have found this big love
I'm sometimes dwarfed in its company
I become aware of all the air that I displace
I was just the smallest of nations
The next day I go on lightly
And limitless within my limitations
I just want to sail away
From it all
Freedom is impossible
This I know
I can't find it in no bedroom
Or wherever it is I run and hide
No, I never did find it
By anyone's side
I just want to sail away
From it all
Freedom is impossible
This I
This I know
I can't find it in no bedroom
Or wherever it is I run and hide
And I never did find it
By anyone's side
Anyone's side
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar