Antiklimaks

Man kommer hjem. Vanligvis tre ganger i året, og da for midlertidige, korte perioder. Nå skal jeg være hjemme lenge. Veldig lenge. Uansett hvor mye man prøver å forberede seg så går det ikke. Det eneste man kan gjøre er å nyte det. Jeg gjorde ingenting annet enn å nyte siste dagene i Trondheim, de mest intense og euforiske dagene hittil. Så kommer jeg hjem, og det skal ikke mer til enn den siste ferjeturen før alt er som før. Fotball-VM i Sør Afrika, oljekatastrofer, finanskriser, streiker, Israelske tabber og hoppende legender som ikke hopper lengre blir alle byttet ut med ting som er mye viktigere: blir det oppholdsvær til utedansen på lørdag? Rekker jeg sommerfesten i barnehagen selv om jeg jobber? Skal jeg spise potetball i dag eller i morgen? Skal jeg sykle på butikken før eller etter jeg besøker mormor?

Bagateller. I lange baner. Men du er ingen bagatell. Du gir det hele mening.

Långt bakom ditt öga svinner nattens drömmar

Du drömmer om nåt fint, jag ser du småler.

Om du var vaken skulle jag ge dig

allt det där jag aldrig ger dig

men du jag ger dig min morgon

jag ger dig min dag