Varsågod och sitt så kan du se ditt liv passera

Frøen Radiofjes og lillesøster har idag laget fire typer muffins, dandert de på hjemmesnekra prinsessefat og i tillegg rukket å lage noen smykker og tegne noen hestetegninger samtidig som vi har hørt minst to plater med Raymond & Maria. Muffinsene ble fantastiske. De smelta helt sammen og alt det digge vi hadde i la seg bare på bunnen, og det grove melet vi hadde i var kanskje litt veldig grovt. Men de var gode, så driter vi i resten.

Portvin og reisefeber

Nå er jeg offisielt inne i min siste uke hjemme. Det er ikke med skrekkblandet fryd, men storslagen lykke jeg nå pakker amerikakofferten og vender nesen mot fjernere strøk. I første omgang Trondheim, i andre omgang Argentina og i tredje omgang blir Trondheim også endestasjon. Et halvår har gått siden jeg klagde min nød om den endesløse periferien, og nå er tiden kommet for å tenke på helt andre ting enn ferjeruter og bleiestørrelser. Nå nyter jeg det mens jeg kan, og idag innebar det blant annet en nydelig tur i Hellandsvågane med Gunhild og Gyda.

Mamma! Jeg vil ha sjokolade!

Hæ? Vil ikke du ha sjokolade?

Endelig tilbake i Låna. Godt og varmt.

Portvin og kaffe mens dagens kamerateknikk diskuteres

Julegjest, smulepest, bulefest, kuletest

Popper mandler og ser på TV samtidig. Multitasker.

Ser bare på TV

Alvhild: Og så går han inn der, så gjør hun sånn der, du Hege kan bare se på du.

Konfektverksted

Og plutselig kom Benjamin på besøk!

Hæ? Får jeg ikke smake??

Alvhild leser "Den vesle bygda som glemte at det var jul"

Ett fang her og ett fang der

Alle må hjelpe til og vaske opp

Plutselig var vi på tidenes julebord med tidenes mat

Så var vi hjemme igjen, med ny runde med mandelpopping

Og skummelt barneTV

God Jul!

heijeghetermarthaogerverdensverstebloggerunnskyld.


 Da var det gjort. Til mitt forsvar så er det ikke så mye som trigger inspirasjonen min her ute, i min uendelige jobb-sove-reise-spiral. Men for all del, det er lys i enden av tunnellen! Idag er det tre uker til jeg reiser tilbake til bartebyen, og ca sju uker til jeg reiser til Buenos Aires. I mellomtiden får jeg bare by på det jeg har, som er under ti bilder fra de siste to månedene eller noe slikt. Har vært i Düsseldorf da! Tok ingen bilder. Men jeg så Arcade Fire!! Fantastisk! Og ellers var den tyske byen fylt med kjærlighet, kulde og julemarked. Ikke så altfor dumt altså.

Frøken Radiofjes' november og desember:

                                         Alvhild: Martha? Har du sett grisen som henger i garasjen?
                                         Martha: Det er en sau.
                                         Alvhild: Åja.

Skjønner ikke hvorfor det lukter julemiddag av alle klærne mine.

Alvhild låner kameraet mitt. Selvportrett.

Mamma baker lefser, del II

 

Alvhild deler ut lussekatter i nabolaget og litt til. Ganske søt.

Mamma: Martha! Du lager perfekte lussekatter! 

Det var det. Alle bildene jeg har tatt. Men jeg kommer plutselig sterkere tilbake! Nå til helga får jeg besøk av min noe bedre halvdel og Hege! Vi skal på julebord med bølgeskvulp og erotisk meny. Ikke verst? Gleder meg. Så kommer både verdens fineste Sara & Marita hjem til jul! Det blir stas. Og den derre ønskeliste-føljetingen jeg lovte dere? Det eneste jeg kommer på er snille unger og fred på jord. Blitt voksen ja. 

Funfact: min kjæres første konklusjon på hvordan jeg hadde fått et slikt skrudd følelsesliv i en så ung alder var at jeg hadde hørt for mye på Janis Joplin. Her har dere forskjellen på oss to. Eksempelet er den nydelige sangen "To love somebody"

Den versjonen jeg kan:

Den versjonen han kan:



Jo, forresten. Som dere kanskje har skjønt så prøver jeg her å vinne prisen for årets mest usammenhengende blogginnlegg. Stem på meg her! neidabaretøysa.

Er det helg nå igjen? Dagenen går i surr. I går var jeg hos en ny kiropraktor. Jeg var passe syk pasient som var mer sarkastisk enn sutrete og trodde det gikk greit, helt til han knakk på plass fjorten låsninger fra nakken og ned, dro ned buksa mi og knakk på plass bekkenet mitt som visstnok har vært skeivt lenge og ga meg en ibuxkur som ikke ligner grisen. Men si meg, hvordan går det an å ta 3200 mg ibux for dag og fortsatt ha vondt?

God helg!

Jeg vet ikke hvordan du tenker, men for meg er jul en litt konfliktfylt høytid. Mest på grunn av det religiøse aspektet, men også det tradisjonelle. Jeg liker jo også tradisjoner. Jeg liker lukta av pinnekjøtt, av appelsin med nellikspiker, lyden av den fantastiske dubberen i Askepott og mye av det andre som hører jula til. Men det jeg ikke helt får til, det er gavene. Der slår kynismen inn for fullt for min del. Og jeg sier år etter år at nå får det faen meg nok, jeg har ikke lyst å gi dere noe dere ikke har lyst på en gang bare for å gi noe! puh. Men så er det jo ennå sånn at man liker jo å få gaver. Det betyr liksom at noen tenker på deg. Og det er jo fint. Så i år som i fjor så kommer jeg jo til å gi julegaver til de som forventer det. Hjemmelagde julegaver gir jeg til de jeg får til å lage noe til, mens de andre de får det som på så fint heter alternative julegaver.

For det er jo ingen av oss som egentlig trenger noe. Men det finnes ganske mange andre her i verden som trenger noe. Og det har jo blitt big business for bistandsorganisasjoner, type gi ei geit. Og for all del, gi ei geit! Eller et oliventre til palestinerne, eller en sekk med robuste såkorn til flomrammede i Bangladesh. For min del, så har jeg besteforeldre som ikke trenger noe, men som ikke skjønner noe som helst når de får et kort med et bilde av ei geit på. De vil gjerne ha en ting. Typisk. Noe de kan holde, ta på, vise frem. Kompromisset ble da Plans Give Me Five. Der får man noe lite i posten til å legge under juletreet, med en brosjyre som forteller at pengene egentlig har gått til å sørge for at barn i Senegal rekker å bli fem år gamle. En såkalt vinn-vinn situasjon. Så vær så snill, kjære deg. Drit i å kjøpe slips, sokker eller glansbilder. Bruk pengene dine på noe som kan gjøre en forskjell! Her finner du en eviglang liste over alle fantastiske alternative julegaver som finnes. Enjoy!

Lefsebaking

Jeg våkner til kjøkkenet fullt av kjerringer, den eldste kjerringa er læremester og de to yngste kjerringene er lærevillige. De skal bake lefser. Mormor, mamma og Oddbjørg står ved hver sin bakestasjon og snakker om hvert sitt tema, svarer seg selv og kaster rundt seg med mel. Ute river stormen regnet rundt og sykkelen min står og ruster. Det er høst og innetid.