Pål Bang Hansen er død! Det er faktisk utrolig trist. Så for å lette litt på humøret må jeg poste noe morsomt. Her kommer det:

Tre på en gang! Så trist var det.

Say moose!

Hva gjør man når Brukbar har laga seg elg-vegg, man har vært der i fem timer og drukket fjorten kopper kaffe?

Søndag: Brukbar med flotte mennesker, konsert med overraskende flotte folk, og så en veldig flott kino. Apropos overraskende flotte folk: har vært på konsert med My Little Pony før, og syns de var kjempekjedelige. De er forsatt ganske kjedelige på plate, men live igår var de helt nydelige. Og ikke sånn "å de er så søte og rare"-nydelige, men rett frem flinke på en fin måte. Så har de en kul video. Med kjedelig sang:


Little hands of Asphalt spilte også, men litt av besetningen fra Montzano. Tror det var slik det var. Brukbars konsertkonsept Søndagsgodt var i alle fall et veldig behagelig alternativ til sofaen på selveste fyllesykedagen. Håper på en oppfølger!




Avslutta kvelden i Novas DeLuxe-sal der vi så Crazy Heart. Har ikke så mye å si, den var flott. Typ Walk the Line, bare skitnere. Og vi liker skittent. Se den!

It's a good day to skip because the party's gonna call

Se der! Det er gress! Ser du, der bak den svarte snøhaugen og foran slapset? Det kan bety bare en ting: UTEPILS! Idag er det strålende sol, jeg har vært på trening, det er gratiskonsert på Brukbar og Band of Horses spiller! På cdspilleren altså. Hæ? Hva mener du? Jeg er ikke våryr nei, langt ifra! Eller litt da kanskje.

Jeg har hørt rykter om at det er interiørblogger som er tingen. Det finnes mange grunner til at jeg ikke interiørblogger, deriblant at det ikke interesserer meg så veldig, at det ville blitt svært lite spennende og begrensende når alle kriker og kroker av min ringe bolig hadde vært avfotografert tre ganger fra forskjellige vinkler, og seriøst; hvem er det som har lyst å se en studenthybel? Å? Har du det? Okei, da er denne til deg:

Frøken Radiofjes blir interiørblogg for en dag!

Materialisme samlet i en hylle. Vakkert.

Alle mine yndlingsfolk er her et sted. Dette er bare et utsnitt altså, så ikke bli fornærma. Jeg er også veldig god på likestilling, kommer spesielt til syne der Solrun henger ved siden av Leonard Cohen.

Vinduskarmen min der jeg samler fine ting jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Så gjemmer jeg hele greia bak en stol.

Bildene mine på en stk hyttevegg. Ser hvertfall slik ut.

Kjøkkenskapet mitt. Skapet er fra søttitallet, bildet er faktisk ikke det.

Anja og meg bretta origamifugler. Og de som sier at vi er en søplegenerasjon som bare ser på tv og spiser dritt. Vi spiste suppe og lærte oss kinesisk brettekunst en heeel kveld. Sunn og frisk ungdom.

Nå skjønner alle hvorfor jeg ikke interiørblogger, men er jeg redd for å ta en utfordring? Åneida. Kom gjerne med flere! (Men ikke spør meg om å ta bilder i garderoben til pensjonistsvømmelaget, det gikk så dårlig sist gang.)

Nå skal jeg av gårde og kjøpe Samuel Tramp plata, så er det Kosmorama i sju timer til. Tjolahopp!

Kosmoramalamadingdong

Idag har jeg vært kinovakt på Kosmorama i elleve timer. Jeg har sett film elleve timer i strekk. Nå er jeg støl i halebeinet. Har sett barnefilm, to kinesiske indie-filmer, to dokumentarer og en søttitallsinspirert horrorfilm. Bildet over er fra den ene kinesiske filmen, Jalainur.

Ellers går det mye i Iron and Wine.

She says "wake up, it's no use pretending"
I'll keep stealing, breathing her.
Birds are leaving over autumn's ending
One of us will die inside these arms
Eyes wide open, naked as we came
One will spread our ashes 'round the yard


She says "If I leave before you, darling
Don't you waste me in the ground"
I lay smiling like our sleeping children
One of us will die inside these arms
Eyes wide open, naked as we came
One will spread our ashes round the yard

Black train's a-coming!

Torsdag 18.mars er det bare èn plass å befinne seg, da skjer det nemlig på Familien i Trondheim.
Samuel Tramp spiller konsert, tre dager etter debutskiva Lucy slippes.

Sjekk de ut på Myspace! Dette er noe av det råeste dagens musikk-Norge har å by på. Vokalist Ole Johnny Stensland har jeg tidligere lovprist i forbindelse med Tom Waits-tributebandet, Rain Dogs, der han synger Tom Waits som ingen annen mann jeg har hørt. Seriøst, disse kommer til å rive ned taket på Familien, og du kommer til å angre på at du ikke var der!


Bildet er fra Myspace-siden deres.

Berlin continues