lesehest, ingen protest

De siste dagene så har jeg lest ferdig tre bøker. Ja, jeg leser ganske raskt, men ikke så raskt at jeg har lest tre bøker på to dager. Greia er at jeg liker å lese mange bøker samtidig. Eller, ikke nødvendigvis liker, men jeg gjør det fordi jeg aldri klarer å bestemme meg. Den ene boken har jeg holdt på med i to måneder (som er utrolig lenge for å være meg) rett og slett fordi den var så fin at jeg ville holde på den lengst mulig. De to andre var av forfattere jeg har lest fra før og som jeg visste jeg kom til å like. Kosebøker. Whoho, nerd i sikte?

Skjels År og Alder av Jean-Paul Sartre

Tittelen betyr å nå den alderen der man forstår. The Age of Reason heter boka på engelsk. Filosofen Sartre, som står bak eksistensialisme-tenkningen, forteller her om Mathieu, en trettifire år gammel lektor i Paris. Mathieu har en kjæreste, Marcelle, hvis værelse er som en rosa konkylie, innestengt og med lukt av elskov. Han tilbringer annenhver dag hos henne, uten større forpliktelser.

Året er 1938, den spanske borgerkrigen engasjerer mange i hans omgangskrets, men Matieu finner at han ikke gjør det samme. Han har aldri gått helt opp i kjærligheten, aldri følt sterk glede, aldri vært virkelig ulykkelig og føler at han mangler kraft. Mathieu er forelsket i en tidligere elev, Ivich, men føler ikke begjær ovenfor henne. De to har et platonisk, men dramatisk forhold, og samtidig blir Marcelle gravid. Mathieu gjør det han kan for å finne penger til en ordentlig abort så Marcelle skal slippe å dra til en "gammel kone" som utfører aborter med strikkepinner.

Til slutt stryker Ivich på eksamen og må flytte hjem til sine foreldre, Marcelle gifter seg med en annen elsker som lover å gjøre henne ærbar så lenge hun ikke røper at han er en pederast og uten videre står Mathieu igjen alene. Eksistensialisme på høyt plan.  

Det hører også med at Jean-Paul Sartre fikk Nobelprisen i litteratur i 1964, men avslo.

Franny and Zooey av J.D.Salinger

Franny and Zooey består av to kortere historier som ble publisert med to års mellomrom. Det merkes ikke med mindre man vet det, da de omhandler samme personer, samme hendelse og samme tema.

Franny er en veldig intelligent ung jente fra New York som på et helgebesøk med kjæresten sin begynner å oppføre seg veldig rart. Hun plukker på alt han sier, synes mennesker er ekle og egosentriske, snakker om hvordan ting mangler mening og besvimer til slutt. Hun bærer med seg en bok, "The Way of the Pilgrim", som handler om en russisk pilgrim som har funnet en teknikk for å be uendelig.

Hjemme i New York et par dager senere møter vi Zooey, storebroren til Franny, og får gjennom hans samtaler med lillesøstera og moren deres, innsikt i hva denne boka handler om, refleksjoner rundt religion og vitenskap, samt refleksjoner rundt det å være for intelligent.

Jeg synes denne boka er kjempefin, men anbefaler uansett å lese The Catcher in the Rye av samme forfatter først. J.D.Salinger er en utrolig interessant forfatter, og det personlige livet hans kommer veldig tydelig gjennom i det han skriver.

Beretningen om et Varslet Mord av Gabriel García Márquez

Jeg er veldig glad i Márquez og hans skrivestil, realismo mágico, eller magisk realisme om du vil. Vinner av Nobelprisen i litteratur? Åjada.

Denne boken handler om den dagen Santiago Nasar blir drept. Fantastiske beskrivelser av en liten landsby der alle kjenner hverandre, alle blir omtalt ved fullt navn, bryllupsfestene varer tre dager til ende og hele landsbyen er invitert.

De to brødrene Pablo Vicario og Pedro Vicario skal ta livet av Santiago Nasar for å ha tatt æren til søsteren deres, Ángela Vicario. Det er hennes bryllupsfest som blir beskrevet, men hun blir sendt tilbake til hjemmet sitt i løpet av bryllupsnatten av sin ferske ektemann Bayardo San Román, hun er nemlig ikke jomfru.

Hele landsbyen vet om drapsplanene, presten inkludert, men tilfeldigheter gjør at Santiago Nasar ikke får vite det selv. Det åpner for de store spørsmålene i fortellingen; hvordan er det mulig at en hel landsby kan vite om drapsplanene, og likevel klarer ingen gjøre noe med det? Og hvem var det egentlig som tok æren til Àngela Vicario? Det var nemlig ikke Santiago Nasar..

Fantastisk fortelling av en fantastisk forfatter.

Etter å ha blitt ferdig med tre fantastiske bøker på en gang, er jeg nå i gang med en ny bok av John Fante, my man, The Brotherhood of the Grape. Er veldig glad i John Fante, men har ikke lest noe av ham på over ett år nå, sist jeg leste mye av han gikk jeg nemlig rett inn i Charles Bukowski-boblen etterpå. Jaja, artig er det læll!

Nerd? Jeg? Nei, det har vi ikke sett..

My Friend Leonard av James Frey

Dette er boka som fortsetter der A Million Little Pieces sluttet. Jeg elsket den, og jeg elsker denne. Man kan si hva man vil om herr Frey, det kan godt hende at han overdriver og ikke skiller helt mellom fakta og virkelighet, men det gjør absolutt ingenting. Han skriver utrolig. Om bøkene ble gitt ut som fiksjon i stedet for memoirer så hadde det ikke gjort noe som helst, de er og blir geniale. Jaja, det er i alle fall hva jeg mener. Denne boka er ikke så trist og jævlig som den forrige, da denne boka viser hvordan han klarer seg etter å ha begynt helt på nytt. Hovedpersonen viser fortsatt imponerende viljestyrke og jeg blir fortsatt veldig skremt over å kjenne meg igjen i alle tankerekkene og formuleringene. Den homofile mafiabossen Leonard er fantastisk, bikkjene Cassius & Bella er nydelige, livvakten Snapper er fantastisk og alle de detaljert beskrevet måltidene er fantastiske. Og ja, jeg grein på slutten.

Favorittutdrag:

"I walk to the shower. Most of the Prisoners shower in the morning, so I am usually alone. I turn on the heat from multiple faucets. I sit down on the floor. The water hits me from multiple directions it hits my chest, my back, the top of my head. It hits my arms, my legs. It burns and it hurts and I sit and I take the burn and I take the hurt. I don't do it because I like it, because I don't. I sit and I take the pain and I ignore the pain and I forget the pain because I want to learn some form of control. I believe that pain and suffering are different things. Pain is the feeling. Suffering is the effect that pain inflicts. If one can endure pain, one can live without suffering. If one can learn to withstand pain, one can withstand anything. If one can learn to control pain, one can learn to control oneself. I have lived a life without control. I have spent twenty-three years destroying myself and everything and everyone around me and I don't want to live that way anymore. I take the pain so that I will never suffer. I take the pain to experience control. I sit and I burn and I take it. "

Soundtrack:

Ignorance is bliss, my friend..

Jeg har ikke blogga på lenge. Men det er greit, for her kommer et utrolig langt innlegg. Siste bildet jeg tok hjemme (ikke symbolsk altså) men min mor holdt på å lage syltetøy og lignende:

Ser litt makabert ut, I like it!

Siden sist har jeg gjort masse rart, jeg har vært på Øya, på Pstereo, begynt på skole igjen, Fått lønn, brukt opp lønna, drukket masse kaffe og øl med masse fine folk og bare nytt det å være tilbake i Trondheim. Jeg trives!

Jeg har brukt lønna mi på en ny, blank, tynn, skinnende kjærlighet.

Det som er kjipt med å ha ny pc er at jeg ikke skjønner noenting eller finner igjen noenting. Så derfor har det skjedd lite på denne fronten i det siste.

Jeg har også bestemt meg for å ikke ta buss mer enn akkurat nødvendig, så i stedet for å bruke sjitmasse penger på busskort kjøpte jeg denne herligheten. VAKKER! Den heter Agnes. Tror jeg.


The bottom line er at jeg trives. Jeg trives også strålende masse på skolen, for der har jeg bare fag jeg liker, interesserer meg for og har lyst å kunne mer om. (luksusvare) Jeg nevner: Engelskspråklig litteratur og kultur, Politikk og menneskerettigheter, Spansk, Religion og Nyere Historie. Så siste uka har vi sett Romeo&Juliet på originalspråket på teater, hatt spørrerunde med politikerne som står i Nordre, diskutert liv og død og sånn, den industrielle revolusjon og fastslått at jeg er dritgod i spansk. Nesten da.
Og jeg har bare én ting å si til den FrP-politikeren jeg snakka med i 20 minutt: Ignorance is bliss, my friend.

På Øyafestivalen var det masse bra band, kunne skrevet veldig mye, men det gjør jeg ikke. Jeg skriver bare dette: DIRTY PROJECTORS med Bitte Orca. Kjøp den/Spotify den/last den ned/whatever/men hør på den! Den ser liksom sånn ut:


Og nå kommer vi til the good stuff: Jeg har lest! Jippi, tenker dere nå, nå kommer det! Og ja, det gjør det. Jeg har igjen lest Johan Harstad, har tidligere skrevet om Buzz Aldrin-boka her, og nå kommer en annen:

Hässelby av Johan Harstad
En fantastisk deprimerende bok om Albert Åberg som voksen, og verdens undergang. På coveret står det så mye som:"Demonteringen har begynt". Og det har den så virkelig. Den er skummel uten å være skremmende. Lystig uten å være morsom. Fantastisk.
Favorittutdrag, og kanskje det som beskriver pappaen til Albert Åberg best:

"Om jeg har det bra? Hvem er det som har det bra i våre dager? Se deg rundt, Albert. Ingen har det bra her lenger. Det er visst ikke meningen at vi skal ha det bra i dag. (...) Vi lever i middelmådighetens tid nå. Det er ingen som har det bra, det er ingen som har det dårlig. Alle bare har det. Det er det som er så trist."

Og et annet, som beskriver Albert Åberg og som ga meg et lite angstfyllt stikk:

"Mens jeg gikk nedover til stranden tenkte jeg på en artikkel jeg hadde lest noen måneder tidligere, noe om den sosiale geografien eller hva de kalte det og statistikken som tilsa at ethvert menneske i gjennomsnitt døde innenfor en radius av tjueto kilometer fra det stedet det ble født. Du kunne leve livet ditt slik du ønsket, reise så mye du orket, besøke fjerne land og lære alt om ukjente kulturer, undersøke om vannet i baderomsvasken i Sør-Afrika rant ut virvlende motsatt vei av vannet nord for ekvator, du kunne drømme om en kone eller mann fra et annet land, drømme om å unnslippe og bli en helt annen for alltid, men det ville sannsynligvis ikke fungere, du ville av grunner ingen helt forsto ende opp mer eller mindre hvor du startet. Du kunne altså løpe. Men du kunne ikke gjemme deg."
Karakter: dritbra.

Nå gir jeg meg, skal komme sterkere og hyppigere tilbake! Har du stemt forresten? Anbefaler alle valgsiden til Nrk, den er kjempebra! Ideologier for dummies, helt grei partitest, Nrk sjekker påstander osv. Sjekk ut!

Sayonara godtfolk!

Ingenting För Dig

Nå har jeg hatt fri fra skolen i ei uke, visste ikke om det på forhånd så dro ikke hjem. Angrer litt nå. Hva har jeg gjort på ei uke? Lest en stk tjukk engelsk bok, vaska hele penthousen, rusla litt rundt, slengt litt i parken, snytt meg 200 ganger, spilt masse gitar og sunget(les:forkjølt vræl) til, vært på fylla fire ganger og brukt opp min kompisølkvote på Brukbar for lang tid fremover. Jeg har dansa plenklippern og handlevogna på Supa, ledd høyt av damer i rare klær og delt Den Store Vinflaska med hauffersen. Har sett alle Hannibal-filmene, gått i bikini og ullsokker og hørt Taran's fjorårsmix fire ganger. Jajaja. En ferieuke well spent. Jo, så har jeg brukt opp lønna mi. Trivelig.

Ny button + ødelagt veske + bok + snytepapir

Men all is good. I helga kommer Mariann og Ingeborg og jeg ser for meg ei helg med lite hemninger. Artig! Trenger litt påfyll hjemmefra nå, gleder meg til å reise hjem til sommeren. Jeg savner hun her masse I mitt hode ser hun fortsatt slik ut, to år og søt som f..., men hun har plutselig blitt fem år og ser sånn ut:

Sånn ca det eneste kjipe ved å ikke bo nærmere hjemme.
.
.
All hjemlengsel til side: Jeg har lest denne boka:
a million little pieces av James Frey
Helt enkelt en veldig bra bok om det å være avhengig av noe, om det å sloss mot seg selv og om å gjøre ting minst mulig innviklet. Boka er en memoir, altså så skal den være non-fiction. Men forfatteren har fått pes for å overdrive visse episoder. Jeg synes ikke det gjorde noe, boka og historien er bra nok i seg selv, ekte eller ikke. James er tjuetre og har vært alkoholiker og narkoman og kriminell siden han var ti. Han kommer fra et veldig møblert hjem med familie som bryr seg, men likevel har livet hans gått rett til helvete. Boka er om de ukene han var på avvenning, der han fik beskjed om at for å overvinne avhengighetene sine måtte han bli med på AA-møter og følge the Twelve steps, der gud eller higher powers er essensielt. James ville gjøre det på sin egen måte, uten å erstatte sine avhengigheter med å bli avhengig av religion eller møter. En utrolig fascinerende tankerekke på 513 sider. Anbefales!

.
.
Dagens sang: Raymond & Maria - Ingenting För Dig

Lille Google aldri mett..

Her om dagen ble jeg skikkelig glad når jeg fikk opp startsida, har nemlig Google som startside. Vet ikke hvorfor, bare er sånn. Uansett, avogtil så skifter Google logo sånn midlertidig, når det er St. Patricks day osv. Og her om dagen så var det denne:Og da ble jeg skikkelig glad! Den lille larven aldri mett var en av yndligsbøkene mine når jeg var liten, og den er fortsatt veldig koselig. Så that made my day. Skal ikke mer til.

Så ble jeg ferdig med boka mi idag. Leste Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad. 633 sider med underfundig humor og morsomme skildringer. Handler om Mattias hvis største ønske er å være usynlig, å være et tannhjul i samfunnet En som ikke synes, men som fortsatt har en betydning. Og det fungerer helt fint, til dama hans gjennom 12 år plutselig dumper han og han får sparken fra jobben. Han tar det litt som det kommer og blir med sin beste venn, Jørn, på turne til Færøyene. De går ombord i båten i Bergen og etter det husker ikke Mattias stort mer før han våkner på en vei på Færøyene i regnet med 15000 kr i lomma. Han blir plukka opp av en innfødt, Havstein, og tatt med til det som viser seg å være en institusjon der det bor tre mer eller mindre psykisk ustabile folk. Havstein er sjefen på Fabrikken som institusjonen heter, men Fabrikken fungerer mer som et kollektiv enn som en institusjon. Uansett så må Mattias bestemme seg for hva han vil gjøre - dra tilbake til Stavanger eller begynne et nytt liv på de forblåste Færøyene.

En utrolig fin bok, om relasjoner og det å få seg en knekk en gang i blant. Absolutt å anbefale! Det aller fineste med hele boken er likevel den første setningen: "Personen du elsker er 72.8% vann og det har ikke regnet på flere uker. "

Vente, blinke, overleve.

Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug

En roman med fem forskjellige historier om forskjellige mennesker. Kjærlighet, håpløshet og aldersforskjell. Jepp, alle forholdene i boka opererer med damer som er minst ti år yngre enn mannen. Men det er fint. Det meste i denne boka er fint. Referanser til Lost in Translation, Kill Bill, PJ Harvey, Kafkas Slottet og Dantes Den guddommelige komedie. Tilsett noen gjenkjennelige karakterer med gjenkjennelige følelser og noen uendelig lange tankerekker (velkommen til mitt hode) så har man En God Bok. Vente, blinke er en god bok. Lettlest er den og. Finnes det da noen grunn til ikke å lese den. Nei.

.

Paint my house har tatt turen til Trondheim og Nidarosdomen, og det er kult! Tok noen bilder mens vi stod i kø til Magnetkonserten. Litt usikker på kvaliteten her, men dere skjønner jo poenget.

Grunnen til at vi egentlig var der var jo at Magnet skulle spille. I Nidarosdomen. Fantastisk. Og selv om vi ikke så ham i det hele tatt så var det veldig mye lyd. I Nidarosdomen er det bra akustikk. Så er det sagt. Han er en del av Isfit festivalen som driver og skjer her nå. Og som han selv sa: "Det er vel et lite paradoks at Desmond Tutu er i Storsalen på Samfundet mens jeg er her.." Og det er det jo kanskje. Magnet er søt og vi blei bergtatt. Når de på siste sangen satte i gang kirkeorgelet i tillegg ble det hele en utrolig opplevelse. Fornøyd? JA.

Ser du Magnet? Ikke jeg heller..

Siden det faktisk var Theas bursdag i går, så dro vi på Ni Muser etterpå og drakk øl. Det var godt. Og koselig. Vi lo masse og hoia litt. Gratulerer med overstått Theamor!

Så er det bare å keep the pace up, for i kveld inntar Eirin og Ingeborg byen og skal være her til søndag. Det blir livat. Fred ut, snakkes.