The sea is just a wetter version of the skies..

Apropos stoler: Dagens sang, Regina Spektor - Folding Chair

Come and open up your folding chair next to me

My feet are buried in the sand and there’s a breeze

There’s a shadow, you can’t see my eyes

And the sea is just a wetter version of the skies

.

Let’s get a silver bullet trailer and have a baby boy

I’ll safety-pin his clothes all cool and you’ll grafitti up his toys

.

I’ve got a perfect body, though sometimes I forget

I’ve got a perfect body cause my eyelashes catch my sweat

Yes, they do, they do

Agurktid og andre ting

Det er sommer og agurktid. Eller egentlig ikke, jeg har mye å skrive om, men jeg har liksom konstant dårlig tid. Jaja. Men nå er det altfor lenge siden sist her. Jeg har siden sist jobba, vært i Liverpool sammen med Hege (bilder kommer senere), hatt besøk av Siri og vært på Sommerfesten på Giske. Var det fantastisk? Ja, det var det. (Ja, jeg liker å stille meg selv hypotetiske spørsmål og svare på de med en gang.)

Overraskelseskonsert med Marit Larsen, Thom Hell og Egil Olsen


Fantastiske Hadde N'jie og A Few Good Men

Christer Knudsen i duett med Hilde Marie Kjersem

Egil Olsen med Crazy Horns

Siri er veldig fornøyd

Raymond & Maria

The Margarets og felegutten

Norma Sass

Sara

Juju i Little Fish

Sommerfesten var fantastisk. Det var sykt masse folk, digg stemning, ekte Sunnmørsvær og knallbra musikk! Hadde N'jie var dagens positive overraskelse for min del, hun var rå! Norma Sass var kule, Pony the Pirate lagde kjempestemning og Little Fish er tøffere enn toget. Jeg mener; de høres ut som en mutant av Patti Smith og Juliette & the Licks, er signa av Linda Perry, har verdens kuleste dialekt og har naila rockelooken ganske godt. Er de kule? Ja det er de. Var det verd det? Jepp, det var det, selv om jeg nå mest sannsynelig har svineinfluensa. Har i alle fall hverken stemme, hals eller noe sånt, men det gjør ingenting. Nå skal jeg på jobb, må løpe.

.

Hvordan står det til der ute? Er det noen som har gjort noe kult i sommer?

Ut på tur, aldri sur

Jeg hadde fri fra søndag til tirsdag, så Caroline og jeg bestemte oss for å dra på hytta. Pakka sekken på søndag, etter fem timers søvn, og sykla innover til hytta. Dro på kaffebesøk til Ole Per og Judith og ble kjørt opp fjellvegen. Helt okei. Kom frem på hytta, grilla og kosa oss.

Mandagen sov vi til langt utpå dagen, stod opp, var treige, og bestemte oss for å bestige Storebøra 785 moh. Rusla i vei, kom frem til fjellsida, ombestemte oss nesten og gikk etterhvert løs på klatringa. Vi klatra og krøyp i en halvtime, trodde vi var kommet på toppen, men idet jeg kikker over kanten innser jeg at det er et stup og ikke den o' så etterlengta toppen. Kom oss etterhvert opp fra baksida av fjellet der vi oppdaga at på andre siden var det oppmerka turløype og bare en slakk bakke opp. Jaja, da vet vi det til neste gang. Brukte fire timer til sammen, som visstnok er sprekt, i følge hyppige turgåere. Jadda. Vi ruler.
Utsikta var fin, men vi gikk videre. Tilbake på hytta, venta til verste skjelvinga i knærne gikk over og begynte på turen hjem. Tre kilometer nedoverbakke la vi bak oss nedover fjellveien, og satte oss etterhvert på syklene og traska oss tilbake til ferjekaia. Smakte kaffien godt på ferja? Ja, det gjorde den. Har jeg fortsatt gangsperre i legger, hofter og rumpe? Ja, det har jeg. Alt i alt: en vellykka tur. Jeg har tross alt vært på Storebøra.


Alvhild har fått dobbelt sett med tenner i underkjeven. Artig.

Så er det bare fire dager til Hauffersen og undertegnede farter til Liverpool! Whohoo!