Prosjekt Kjerringemne

Jeg innså plutselig at jeg ikke kan noe. Altså, jeg kan egentlig ganske mye om ganske mange ting, men ikke i kjerring-kategorien. Så det tenkte jeg gjøre noe med. Vi begynner med å bake kake. Ikke det at jeg tror jeg ikke får det til, men jeg har jo aldri gjort det noe særlig, sånn fra bunnen av. Og et ekte kjerringemne må kunne smelle sammen ei kake når som helst.

Begynn med å knuse valnøtter og kjeks. Bruk av kjevle er eksepsjonelt lurt. Ikke hammer.

Skjær opp masse frukt. Feks kiwi, mango og druer.

Lag marengs, og slikk av vispen etterpå. Eller, få noen andre til å gjøre det.

Bunnen skal steke i rundt femogtjue minutter, og da kan du vaske opp eller spille Jakten på den forsvunne diamant.

Ferdigutdanna kjerringemne

Ferdig kake! Ble ikke så aller verst, om jeg må få si det selv.

Etter å ha spist halve kaka, lagde vi omelett med tomat og gressløk. Ikke dumt.

Forslag til neste fase i prosjekt Kjerringemne?

Velkommen til verden!

Den tjuende juni kom dette lille vidunderet til verden. Han er sønnen til mitt søskenbarn Anne Beate og hennes Tor Arve. Bebisen har ennå ikke fått navn, men det gjør ingenting, vi kan jo kalle han klumpen, prinsen, tiger og diverse annet. Så da er den første av årets fem kalvinger unnagjort.

I grenseland

For spesielt interesserte: mange bilder fra Grimsdalshytta. I grenselandet mellom Dovrefjell og Rondane ligger Grimsdalen. I fem dager gikk vi på tur, trente yogalates og lo. Masse. Personlig brukte jeg tid på å finne dekning. Fem dager på ei hytte uten dekning? Ukult. Men været var fint, mamma kosa seg og det var en trekkspillklubb der som spilte opp til dans på tunet. Fantastisk.

Junifrekvenser

Laptopen min henger i en tynn tråd for tiden, så derfor blir det svært lite oppdateringer på denne fronten. Men her er noen bilder av det jeg har bedrevet slutten av juni med. Alvhild og Olav har bygd kaninbur, jeg har vært i Våge og flytta kalver sammen med tante Heidi og min lillebror Anders, jeg har stekt sveler med min mormor, drukket vin med Gunhild og vært mye ute. Filosofering er best utendørs. I tillegg har jeg vært på femdagers fjelltur med min mor og hatt kjærestebesøk, men de bildene kommer kanskje en annen gang. Forhåpentligvis.

Nå skal jeg sette meg ned og produsere noe. Når jeg jobber hele tiden merker jeg ikke at tiden flyr, så jeg tenker at dersom jeg lager noe fysisk så har jeg faktiske bevis på at tiden går. Og det trenger jeg. Nå er det tre uker igjen til Storås, Trondheimstur og Lars Winnerbäck-konsert med min kjære, og jeg trenger at tiden går. Fort!
Ellers da? Hvordan går det med deg?