Min bestefar, Isak.

Han har lært meg politikk, religion og historie. Noe må han ha gjort feil siden vi er grunnleggende uenige i alt. Men jeg har i alle tilfeller arvet engasjement, interesse og litt sarkasme fra denne mannen. Han lærte meg å lese, å snakke engelsk og at det ikke er bare dumt å svømme litt mot strømmen. Nå er han pensjonert, etter et helt liv som bonde, og han fyller dagene med israelske nyheter, gammel vikinghistorie og slektsnøsting i Amerika. En fantastisk mann.

Han skriver engasjerte leserinnlegg til Vestlandsnytt. "Eg likar å provosere"

"Eg ville reise, men eg hadde ikkje råd. So eg verva meg. Fekk sett Tyskland då."

Han har kontoret fullt av homeopat-medisiner. Det finnes sukkertabeletter mot alt.

Han driver med akupunktur. Det er litt spenstig.

Han fant den peneste jenta i Oslo, og heldigvis var hun villig til å sitte på traktorskjermen i seksti mil for å komme hjem til Sandsøy.

 "Vitenskap og religion går godt overens Martha. Det er berre å ikkje stille dei vanskelige spørsmåla."

Jeg var fire år og lærte meg å lese ved å terpe Jakob Sande og Den vesle gjenta og folungen. Kan fortsatt store deler av den utenat.

Surprise!

Jeg fikk overraskelsesfest. Ble jeg stressa? Ja. Var det fantastisk? Ja. 

Antiklimaks

Man kommer hjem. Vanligvis tre ganger i året, og da for midlertidige, korte perioder. Nå skal jeg være hjemme lenge. Veldig lenge. Uansett hvor mye man prøver å forberede seg så går det ikke. Det eneste man kan gjøre er å nyte det. Jeg gjorde ingenting annet enn å nyte siste dagene i Trondheim, de mest intense og euforiske dagene hittil. Så kommer jeg hjem, og det skal ikke mer til enn den siste ferjeturen før alt er som før. Fotball-VM i Sør Afrika, oljekatastrofer, finanskriser, streiker, Israelske tabber og hoppende legender som ikke hopper lengre blir alle byttet ut med ting som er mye viktigere: blir det oppholdsvær til utedansen på lørdag? Rekker jeg sommerfesten i barnehagen selv om jeg jobber? Skal jeg spise potetball i dag eller i morgen? Skal jeg sykle på butikken før eller etter jeg besøker mormor?

Bagateller. I lange baner. Men du er ingen bagatell. Du gir det hele mening.

Långt bakom ditt öga svinner nattens drömmar

Du drömmer om nåt fint, jag ser du småler.

Om du var vaken skulle jag ge dig

allt det där jag aldrig ger dig

men du jag ger dig min morgon

jag ger dig min dag