Ingen kan si at jeg ikke nyter siste rest av denne vakre byen, de flotte folkene og ikke minst sivilisasjonen. Jeg mener, det er folk her! Det skjer ting her! (At coopmarked har forlenga åpningstida fra to til tre på lørdager regnes IKKE som en aktivitet) Jeg vil ikke hjem. Joda, det vil jeg. Men jeg vil ikke reise herfra. Jeg har jo virkelig ikke grunn til å klage, jeg kunne jo vært narkotiltalt i Bolivia?
Vi dro på Familien og så Gata. Teater er kult, Familien er koselig og øl er godt.
Heldigvis var Gunnar der, da visste vi at musikken ville bli bra og stemninga god. Ohyes.
Edvin og Vienoula. V sang flott og spilte godt i Gata.
Dette heldige radiofjeset fikk avskjedsgave av verdens nydeligste Fiona.
Oi, du kan lese
Motown Supersound aka Gunnar og Kim.
Kariña!
Sjakktrekk å sitte i baren? Vel, kanskje ikke. Petter er i alle tilfeller flott.
Når det begynner å bli blurry er det på tide å dra hjem. Så det gjorde vi.
Når man egentlig burde lest noe, gjort noe, stressa med eksamen i morgen feks, så er det mye triveligere å sitte på Brukbar med folk som er langt over gjennomsnittet brukbare.
Nå er ikke jeg noen markedsfører eller reklamedame, men er ikke dette en litt vel snever målgruppe? Litt spesielt å henvende seg til en eneste landsborger? I tillegg så tror jeg nok at denne landsborgeren befinner seg i Oslo for tiden, og kan uansett ikke se denne reklamen som henger i et busskur i Elgesetergata. Men for all del, spread the word! Didrik, dersom du vil lese om deg selv, gå innom Narvesen! Sånn, nå føler jeg at jeg har gjort mitt..
This is the first day of my life
I swear I was born right in the doorway
I went out in the rain suddenly everything changed
They're spreading blankets on the beach
Yours is the first face that I saw
I think I was blind before I met you
Now I don’t know where I am
I don’t know where I’ve been
But I know where I want to go
And so I thought I’d let you know
That these things take forever
I especially am slow
But I realize that I need you
And I wondered if I could come home
Remember the time you drove all night
Just to meet me in the morning
And I thought it was strange you said everything changed
You felt as if you'd just woke up
And you said “this is the first day of my life
I’m glad I didn’t die before I met you
But now I don’t care I could go anywhere with you
And I’d probably be happy”
So if you want to be with me
With these things there’s no telling
We just have to wait and see
But I’d rather be working for a paycheck
Than waiting to win the lottery
Besides maybe this time is different
I mean I really think you like me
Dersom dette er kjedelig kan du jo ta en titt på Kjell og Kjellaugs hekking, direkte fra reiret 24 timer i døgnet! Ikke la muligheten gå fra deg!
Ha en fin dag!
Noen dager skal man bare ligge i fosterstilling og høre på Pink Floyd.
Idag er en slik dag. Er skrubbsulten, men tør ikke spise for det kommer bare opp igjen. Deilig? Ohyeah.
Heldigvis hjelper det litt med ibux, paracet, ibumetin, Leonard Cohen, Iron & Wine, Bon Iver og Pink Floyd.
Kan noen ta ansvar for at Shine on you crazy diamond (part 1-7) blir spilt i begravelsen min? På forhånd takk.
Analoge bilder har mer sjel, de er blinkskudd på en helt annen måte. Blir det bra så var du heldig. Eller flink. Oftest blir det snurrig. Anyhoo, jeg ha rmange analoge bilder på veggen min, det er bare de jeg faktisk fremkaller. Men jeg har de ikke digitalt, så hva gjør jeg da når jeg vil dele alle disse vakre menneskene med resten av verden? Jo, jeg tar bilder av bildene. Metabilder i lende!
Fantastiske Siri
Hege har eventyrstund på Bakklandet
Tante Heidi er majestetisk på Somma
Tony ser ikke ut som om han er på nach
Herlige Hanne
Nydelige Mariann
Sara poserer for meg, veldig komfortabel.
Søstrene i speilet på mormors racerbil
Fabelaktige Gunhild
og hennes nydelige datter, Gyda.
Dette er det fineste bildet jeg har av min far. Mamma synes det er det styggeste.
