Fredag dro vi ut på Svartlamon med vinflaska i veska og høye forventninger. Vi skulle nemlig se I love Wynona. Vi var ikke det minste sure og gretne, jo, vent litt. Vi var litt sure og gretne. Mest fordi vi gikk glipp av at Motorpsycho spilte bare en time før vi kom, men for min egen del så var jeg mest gretten fordi Gunnar tvinga meg til å sykle på brosteinen under Bakke Bru helt til sykkelen nesten gikk i stykker og hodet mitt gikk rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt
Barer var det overalt. Feks i en garasje.
Plutselig begynte I love Wynona og spille. Jeg drakk opp vinflaska og synes det var veldig fint.
På Svartlamon er det mange forskjellige mennesker. Der er det også søtten år gamle blonde punkejenter som mener at kvinner hører hjemme på kjøkkenet. Hun har sikkert et større kjøkken enn meg. Og med den tanken i hodet så tok jeg sats og sykla til byen igjen. Kommer tilbake i morgen, sa jeg. Og det gjorde jeg også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar