Men uansett, nå er det lenge siden sist her. Siden sist har jeg jobba, reist hjem til bartebyen, vært ufattelig blakk, stått i kø for å kjøpe busskort i 56 minutter, forbanna den bratte bakken vår ca mange ganger, vært på kafé med godinger ca like mange ganger, ha tatt en overraskelsestentamen, blitt skuffa over å ikke ha blitt rik, blitt plutselig rik, vært på 10-kroners marked på Ica Maxi, brukt masse penger, vært seint ute og måtte stå bakerst i demonstrasjonen med alle småbarnsfamiliene, vært mer på kafé, vært på prøveforestilling på Om mus og menn på Trøndelag Teater, vært hos Marte som bor langt oppi der huttiheita slutter, sovet lenge, spist laaang frokost med Hege, angret på å ha spist prompe-ost på brødskiva til frokost, vært på kafé, og skrevet nytt blogg-innlegg for å slippe å gjøre framføringa i samfunnsfag til i morra. Åj, det er i morra det. Jaja, let's wing it.
Idag tenkte jeg at jeg skulle bruke litt tid på å snakke om noe helt fantastisk. Det er ikke kjærlighet, ikke forelskelse, ikke avhengighet, men alt sammen kombinert, nemlig: Clutch.
For de stakkars sjelene som ennå ikke har opplevd dette, så må jeg bare få anbefale det på det sterkeste. Det er musikk, men O så mye mer enn det. De spilte på Pstereo i fjor høst, og jeg får fremdeles frysninger av å tenke på det. De er så utrolig mannemenn, med utrolig kul musikk! Det er rått, fengende, orgasmisk og så videre. Sjekk det ut!!! Og se så søte:
Seriøst, sjekk ut!
Men da skal jeg prøve å gjøre det jeg egentlig skulle..
Snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar