tirsdag 9. desember 2008

Ein, zwei, DIE!!

Hege og meg satt fredelig og leste i FILM. Gratisblad. Loving it. Så fulgte det med en plakat! Jess. Mer for pengene. Som vi ikke har betalt. Uansett: Det var en plakat av filmen Død Snø, en ny nazi-zombi-komedie av Tommy Wirkola og co. Og taglinen er Ein Zwei Die. Det er genialt. For å sitere skjønne Marte: "Oss glæ oss!" Det betyr da: Vi gleder oss. Og det gjør vi.



Ellers så kan jeg fortelle at Calle og meg er fortsatt alene hjemme. Nå er det på tide å komme hjem Hauffersen! Jeg kan berette at det har blitt skuffende lite dansing på bordet, som de musene vi er. Men vi har sett en over akseptabel mengde Friends, så har vi hatt filmkveld med Marte-mora. Vi så Persepolis, og den er anbefalt! Men for all del, les boka først. Er ikke sånn vanlig bok, men en tegneserie-bok. Utrolig sterk. En selvbiografi skrevet/tegnet av Marjane Satrapi om det å vokse opp i Iran med kommunistiske foreldre og som oldebarn av Irans siste keiser. Utrolig bra bok. Og forfatteren har vært sjef under laginga av filmen og, så den er veldig rettferdig i forhold til boka. Og filmen er laget på gamlemåten, ingenting er data-tegnet, alt er gjort for hånd. Utrolig interessant å se bakom-filmen etterpå. Både Marte og jeg var ganske klare på at ingen av oss kommer noensinne til å ville jobbe med noe sånt. Tolmodigheten flyter kanskje ikke akkurat over hos noen av oss. Uansett: Les boka og se filmen!





Ellers så fikk jeg fem på spansk-tentamen! Jadda, jeg er spansk-kongen. Og ja, jeg har dansa seiersdansen i ca sju og et halvt minutter. Og jeg digger Cirilo for at han holder skolerekorden i om-å-gjøre-å-rette-prøver-raskest-konkurransen.

But enough about me, how are you?

1 kommentar:

Anonym sa...

Jo, takk som spør:)

Fint her. Kanskje sunt for flere av oss, at det var på tide å rusle hjem til jul, før ordforrådet reduseres til kun quotes. Jeg er nesten kommet dit at kaffe kun kan nytes fra en gul sofa.

Når det gjelder hvem som er katt eller mus og hvorvidt det danses eller ikke, kan jeg ikke anna enn å sitere en god bekjent...

Yours is the first face that I saw.
I think I was blind before I met you.
And I don't know where I am,
I don't know where I've been, but I,
Know where I want to go.

And so I thought I'd let you know,

Yeah these things take forever,
I especially am slow.
But I realized that I need you,
And I wondered if I could come home.
- Bright Eyes -